Tariffavtalen gir både arbeidsgiver og arbeidstaker forutsigbarhet. 
Tariffavtalen gir både arbeidsgiver og arbeidstaker forutsigbarhet. 

Tariffavtalen: Et viktig samspill mellom arbeidsgivere og arbeidstakere

Mange ser på tariffoppgjøret som et spill, men først og fremst handler det om å skape et godt samspill i bedriftens daglige drift. Tariffavtalen gir både arbeidsgiver og arbeidstaker forutsigbarhet

I denne artikkelen ønsker vi å gi dere en innføring i hva som skjer dersom dere får krav om tariffavtale fra de ansatte, og hva det vil si dersom dere blir formelt bundet av Frisøroverenskomsten. Vi vil si noe om fordelene ved å bli en tariffbundet bedrift, men også kostandene forbundet med dette. 

Artikkelen kommer også på trykk i magasinet FRISØR nr. 2 2021.

Et godt, organisert og ryddig arbeidsliv 

NHO med sine landsforeninger og bransjer er opptatt av å bidra til et godt, organisert og ryddig arbeidsliv med like konkurransevilkår for alle våre medlemsbedrifter. Vi mener dette er til fordel både for arbeidstakere og arbeidsgivere, men også at det tjener samfunnet for øvrig.  Selv om vi er uenige med arbeidstakersiden i endel spørsmål, så deler vi denne overordnende holdningen til norsk arbeidsliv med blant annet LO og deres forbund.

Best i det lange løp

Det er på det rene at det koster å bli en tariffbundet bedrift, og enkelte ganger kan det bety at bedrifter med en krevende økonomi må gå til kostnadsbesparende tiltak etter en tariffopprettelse. Her kan det ligge vanskelig vurderinger som best drøftes konkret mellom medlemsbedrift og våre advokater. Vi mener likevel at en tariffavtale er til det beste for de ansatte, bedriften, bransjen og samfunnet i det lange løp. 

Fordelene ved en tariffavtale

For bedriften innebærer en tariffavtale forutsigbarhet for hvilke regler som gjelder for arbeidstid, lønn, samarbeid med mer. Forutsigbarhet på disse områdene vil som regel også føre til mer arbeidsro, mindre konflikt og gir klare rammer for å håndtere en eventuell konflikt. En tariffavtale vil også gi bedriften en mulighet til å inngå avtale om alternative arbeidstidsordninger i tråd med arbeidsmiljølovens regler, som for eksempel gjennomsnittsberegning, overtid og søndagsarbeid. 

Samfunnsansvar og seriøsitet

Deltagelse i det organiserte arbeidsliv kan være en fordel for omdømmet. En tariffbundet bedrift vil fremstå som en seriøs aktør fra et kundeperspektiv og en attraktiv arbeidsgiver for nye arbeidstakere.  Tariffbundethet gir videre en effektiv og arbeidssparende lønnsdannelse for den enkelte bedrift fordi landsforening og forbund forhandler lønn og arbeidsvilkår på et sentralt nivå. 

I et større perspektiv vil et organisert arbeidsliv være en fordel for bransjen. Deltagelse i et organisert arbeidsliv viser samfunnsansvar og seriøsitet, og sikrer politisk gjennomslagskraft ved behov. 

Tariffavtalen gir like konkurransevilkår og hovedavtalen gir detaljerte regler for samarbeid og konfliktløsning. Det organisert arbeidsliv og partssamarbeidet har særlig vist seg nødvendig i situasjoner der bransjen opplever en krise. 

Trygg Salong

Under koronapandemien har NFVB og Fagforbundet samarbeidet tett og konstruktivt, og sammen utviklet bransjestandarden Trygg Salong. Standarden og samarbeidet har bidratt til at bransjen er blitt tatt på alvor og at salongene har fått holde åpent etter at første nedstengning og smittebølge var over i fjor. På samme måte har hovedorganisasjonene, LO og NHO, samarbeidet tett under pandemien om kompensasjonsordninger til den enkelte bedrift, utvidet adgang til permitteringer, sykepengerettigheter mm som har sikret de ansatte kompensasjon for tap av lønn, arbeidsplasser og videre drift. 

Det siste året har vist at partssamarbeidet har vært helt avgjørende for bedriftens overlevelse. Et organisert arbeidsliv bidrar til at næringslivet også står rustet for kriser i fremtiden. Med omskrivning av et gammelt engelsk ordtak, kan vi godt si at «Ingen salong er en øy».


Grunnlovsrett

Retten til å organisere seg i en arbeidstakerforening hører under organisasjonsfriheten som er en grunnleggende menneskerett hjemlet i den norske grunnloven og i EMK. Det er derfor lovstridig å nekte ansatte å organisere seg, og svært uheldig å forsøke å presse eller påvirke de ansatte til ikke å organisere seg. 

Dersom de organiserte ansatte ønsker en tariffavtale, og vilkårene er oppfylt, er det også uheldig av bedriften å motarbeide en slik rett. 

Krav om tariffavtale – vilkårene for opprettelse

Vilkårene for tariffopprettelse følger av Hovedavtalen mellom NHO og LO. Det fremgår av § 3-7 nr. 2 at dersom et forbund i LO organiserer minst 10 % av de ansatte i bedriften, må bedriften akseptere krav om tariffavtale. Alle medlemsbedrifter i NFVB / NHO SH / NHO er bundet av denne bestemmelsen gjennom sitt medlemskap.

Innen frisørbransjen er Frisøroverenskomsten mellom NHO SH/NHO og Fagforbundet/LO riktig tariffavtale.  Enkelt sagt betyr det at følgende to vilkår må være oppfylt for at en frisørsalong skal bli bundet av Frisøroverenskomsten; 1) medlemskap i NFVB og 2) at minst 10 % av de ansatte er organisert i Fagforbundet.

Samme vilkår for alle

Arbeidsgiver kan ikke fri seg fra tarifforpliktelsen, for eksempel ved å melde seg ut av NHO SH/NHO. Begrunnelsen for dette er at dersom vilkårene for tariffopprettelse er til stede, så vil tariffavtalen gjelde fra det tidspunktet kravet er mottatt av NHO SH. Deretter vil tariffavtalen gjelde helt til den utløper.  De samme vilkår gjelder for medlemsbedrifter i Virke, som har den samme bestemmelsen i sin hovedavtale.

Det er viktig å kjenne til at også ansatte i uorganiserte frisørsalonger kan kreve tariffavtale og de vil dessuten ha rett til å streike for å få igjennom sitt krav. Dette vil frisørsalongen videre måtte håndtere på egen hånd, og uten bistand og støtte fra en arbeidsgiverforening.

Tre salongledere om tariffavtalen

Lillian Silfvenius, Zikk-Zaks as - Mo i Rana

Man blir attraktiv i markedet av å ha ordnede forhold. Med tariffavtale på plass kan både arbeidstaker og arbeidsgiver være trygge på at den er fremforhandlet med enighet fra begge sider.

Det kjennes trygt og godt å ha et verktøy som regulerer lønn og arbeidstidsbestemmelser, og ikke minst fremstår man som en seriøs bedrift. Muligheten til å gå av tidligere med AFP er absolutt et konkurransefortrinn, noe som også jeg som ansatt leder i et AS kan nyte godt av.


Linn Veronica Hansen, Høst Frisør AS - Tromsø 

En tariffavtale legger grunnlaget for et ryddig arbeidsforhold. Den setter rammer for hvordan arbeidsforholdet skal være, og det gjør at bedriftene konkurrerer på like vilkår.

Det er en avtale som er til for å skape trygghet for både ansatte og arbeidsgiver. Fornøyde ansatte er både stabil og god arbeidskraft. Jeg anser det som en vinn/vinn-situasjon.


Eva Moi Skøie, Maja’s Salong- Kristiansand

Takket være det gode samarbeid med tillitsvalgte, har vi kunnet komme oss igjennom denne tøffe tiden på en god måte. Vi har samarbeidet om alt fra smittevern, vaktplaner, retningslinjer og ferieavvikling. Dette har resultert i et rekordlavt sykefravær over mange år, med medarbeidere som til enhver tid vet hva de har å forholde seg til. Vi føler vi bidra på en god måte til at bransjen vår kan ses på som en seriøs bransje med et godt omdømme og gode rammevilkår for medarbeiderne.

 Vi har vært en tariffbundet bedrift siden 2007, og har vi nå fått mulighet til å være med i et 3-årig, HF-prosjekt med GE Healthcare prosjektansvarlig, som heter «Det store samspillet» Dette skal sørge for at vi skal få et enda bedre arbeidsmiljø og større trivsel.


Tariffavtale – hva innebærer det?

Generelle konsekvenser 

Når vilkårene for tariffopprettelse er til stede og denne er opprettet, gjelder tariffavtalens regler. Det betyr at de ansatte som er omfattet av tariffavtalen skal ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til denne. Tariffavtalen må også praktiseres overfor uorganiserte ansatte som utfører arbeidsoppgaver som faller inn under tariffavtalens virkeområde. Det betyr at dere som arbeidsgivere må praktiskere alle reglene i Frisøroverenskomsten likt for alle frisører, hjelpearbeidere, lærlinger mv., uavhengig av om de er organisert eller ikke. 

Økonomiske konsekvenser

Ved inngåelse av tariffavtale tilkommer premie til Fellesordningen som skal betales for samtlige ansatte - ikke bare for de organiserte. Fellesordningen er bilagene om Avtalefestet pensjon (AFP), Sluttvederlagsordningen/ Sliterordningen, og Opplysnings- og utviklingsfond. 

Kostnadene for disse ordningene fremgår av nettsidene www.afp.no og www.sluttvederlag.no. Dette kommer i tillegg til bedriftens øvrige pensjonsforpliktelser. 

For virksomheter som ikke tidligere er bundet av tariffavtale, påløper premie til NHOs Konfliktfond. Premien utgjør 0,45 promille av bedriftens lønnsutbetaling forrige kalenderår (samme grunnlag som beregning av kontingent). Dette er et fond det kan søkes midler fra dersom virksomheten blir rammet ved streik. 

Til sammen utgjør disse tilleggene vel 2,5 % av lønnskostnadene. Kostnadene ved tariff kan trekkes fra i regnskapet og derfor bidra til lavere beskatning. 

Årlige forhandlinger mellom LO og NHO

Frisøroverenskomsten revideres i sin helhet hvert partallsår og under det vi kaller «Hovedoppgjøret». Da forhandler Fagforbundet og NHO SH, med deltagelse av utvalgte medlemsbedrifter, om alle elementer ved overenskomsten. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan konflikten utløse streik. Det er bare tariffbundne bedrifter som kan tas ut i steik.  I oddetall-år forhandles det kun mellom LO og NHO om lønnssatsene.

Lokale lønnsforhandlinger

De lokale parter avholder minst en gang per år lønnspolitisk drøftingsmøte, som blant annet kan omfatte:

→ erfaringer fra tidligere lokale forhandlinger

→ kompetansegivende etter- og videreutdanning og kurs

→ fremtidsutsikter og prisfastsetting

→ økonomisk situasjon for bedriften

→ hvis bedriften har lørdagsåpent, skal arbeidsgiver avtale fritidskompensasjon med de ansatte

Det skal føres protokoll fra møtene, med underskrift fra begge parter.


I de lokale forhandlingene kan ansatte gis et tillegg basert på en vurdering av de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne

Under lokale forhandlinger har arbeidstakerne ikke adgang til å streike for sine krav. Det er en del av modellen at fagforeningene aksepterer dette. 

Men det fordrer også at den enkelte arbeidsgiver tar de lokale forhandlingene på alvor og deler en rettferdig del av overskuddet med de ansatte. Modellen regulerer også delvis markedskreftene; det er ikke tilbud og etterspørsel alene som setter prisen på arbeidskraften.


Som medlem i bransjeforeningen NFVB (Norske frisør- og velværebedrifter) er din bedrift automatisk medlem i landsforeningen NHO SH (NHO Service og Handel) og hovedorganisasjon NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). 

 

Velferdsmodellen

Det er god grunn til å minne både arbeidsgivere og arbeidstakere om den viktige modellen vårt avtaleverk er for vår velferd.  Følgende tekst er hentet fra NHO/LOs nettsider om hovedavtalen og tariffavtalen for frisører:
I de nordiske landene spiller arbeidslivets parter, regjering, storting og viktige institusjoner på lag for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Denne måten å samarbeide på kalles den norske modellen. Det er navnet vi har gitt vår måte å organisere samfunnet på.

Den norske modellen består av tre hovedkomponenter:

→ velferdsstaten med sine universelle velferds­ytelser

→ økonomisk styring med pengepolitikk og finanspolitikk

→ et organisert arbeidsliv med en koordinert lønnsdannelse

Det er samspillet mellom disse komponentene som er kjernen i den norske modellen. Samspillet mellom de ulike delene har vært avgjørende for å sikre høy sysselsetting, små forskjeller og et konkurransedyktig næringsliv. Organiseringen i de andre nordiske landene har mange fellestrekk med måten vi har organisert oss på i Norge. Mange kaller derfor modellen for den nordiske modellen.


Fra Frisøroverenskomsten:

Om avtalens målsetting og virkeområde 

Formålet ved denne avtalen er at partene gjennom samarbeid, medbestemmelse og medansvar skal utvikle et godt arbeidsmiljø mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 

Den erfaring og innsikt som de ansatte har, skal gjennom samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver komme til nytte for salongen og den enkelte arbeidstaker. 

Medbestemmelse skal utøves effektivt og rasjonelt og være tilpasset hver salong sin organisering. Medbestemmelsen skal skje gjennom tillitsvalgtordningen.

Protokolltilførsel vedr. seriøst arbeidsliv innenfor frisørbransjen 

NHO Service og Handel og Fagforbundet ønsker et seriøst arbeidsliv. Partene har et felles ansvar for å fremme omdømmet i bransjen ved å vektlegge de positive aspektene.


«Vi skal fremsnakke faget. Derfor er det viktig at en undergraving av tariffavtalen og partssamarbeidet tas alvorlig hver gang»

Vivian Jacobsen, Fagforbundet Frisørenes Fagforening

 

Avtale om ny AFP-ordning

I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden. Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.

På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP-ordning skulle avløses av en ny AFP-ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden. 

Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak.

Den nye AFP-ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.


I 2018 ble NHO og LO enige om å gjennomføre en utredning av en ny ordning for AFP i privat sektor. Nå er modellen ferdig utredet, men finansieringen gjenstår. Staten har per nå sagt nei til å betale mer. Målet med en ny modell er at den skal være mer rettferdig og forutsigbar. Omleggingen vil bidra til et bedre samsvar mellom tid i AFP bedrift og fremtidig pensjon, noe som gjør at ordningen vil være mer verdifull for de som jobber i AFP-bedrift når de er unge. Videre vil den “tette hull” som i dag gjør at man kan miste muligheten til AFP hvis man må slutte i jobben like før fylte 62 år. På sikt vil en slik omlegging medføre at rundt tre ganger så mange vil få AFP.


Tilbake
ANNET INNHOLD