- NFVB og Fagforbundet Frisørenes Fagforening er enige om målet: Vi skal ikke være en lavtlønnsbransje! Gode lønninger er med på å løfte bransjens omdømme. Men vi må tjene pengene først, påpeker NFVB-president Espen Sævold.
Årets tariffoppgjør er som så mye annet koronautsatt. Det er uansett frontfagene som forhandler først, og Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) ble i august til slutt enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent. Rammen består av fjorårets lønnsoverheng, effekter av sentralt oppgjør, samt beregninger for lønnsglidning, det vil si sannsynlig resultat fra lokale forhandlinger. Det er denne rammen nå øvrige forhandlinger skal forholde seg til.
Tariff og lønnsoppgjør kan være komplisert, med mange faktorer å sette seg inn i. Noen trekker en rask konklusjon om at hvis alle er enige om at alle skal tjene bra, kan vi ikke bare legge på fem prosent da? Så enkelt er det naturlig nok ikke.
- Vi må bake kaken før den kan deles, konstaterer NFVB-president Espen Sævold. Han er selv eier av en lokal salongkjede i Bergen, og har som de fleste salongeiere fartstid som ansatt i bransjen. Det skiller kanskje frisørene fra mange andre tariffoppgjør; Her er det mange ledere som selv jobber eller har jobbet «på gulvet».
- Vi jobber i arbeidsintensive bedrifter, der personalkostnadene ofte står for opp mot 60 % av totalkostnadene. Da forstår man at lønn betyr mye for bedriftens bunnlinje. Det er ekstremt viktig at alle i bedriften forstår sammenhengen mellom inntekter og utgifter, og at i privat, konkurranseutsatt næring kan vi ikke bare bevilge oss lønninger vi synes vi fortjener. Vi må tjene inn nok til at bedriften ikke går med tap, påpeker Espen Sævold. Han legger til at det er bedriftsleders ansvar å gi de ansatte kunnskap om bedriftens økonomi.
- I dag har de fleste bedrifter dataverktøy som enkelt viser hvordan de ulike innsatsfaktorer påvirker bedriftens økonomi. Lærer man seg å bruke verktøyet, så kan man gjøre regnskapsmessige simuleringer på for eksempel salg og lønn. Vi ser at mye av det som kjennetegner vinnerbedriftene, er at de har høy grad av åpenhet, et sterkt teamfokus og at de er gode på kunnskapsdeling. Vet alle ansatte hvor mye man må omsette for selv, for at bedriften skal dekke faste kostnader, så er man et godt stykke på vei til å forstå hvor mye man må tjene inn for å få en hyggelig lønn.
Det er ingen konflikt mellom NFVB/NHO på den ene siden, og FFF/LO på den andre siden når det gjelder overordnede mål – om at vi trenger trygge arbeidsplasser med gode lønnsvilkår. Det er hvordan vi skal oppnå målene som skiller.
- Det er arbeidsgivers ansvar å bemanne riktig, gi gode utviklingsmuligheter, gode lønnsmuligheter og sørge for en bærekraftig bedrift. Det å drive frem en vinnerbedrift er et lagspill, der man har en lagleder som inspirerer, motiverer og passer på at alle henter frem sitt potensiale.
- Vi ser at vinnerbedriftene har en gjennomsnittslønn på godt over 300 kroner timen, mens andre bedrifter sliter med å kunne betale minstelønnssatsen i tariffen. Snittlønnen i bransjen ligger midt mellom dette, rundt 230 kroner. En god lagleder vil hente inspirasjon og kunnskap om hva som er mulig å oppnå, og hvordan man kan oppnå dette, sier Espen, som selv har bakgrunn som konkurransemann innen både idrett og frisørfag.
- NFVB heier på lokale forhandlinger, der hver enkelt bedrift legger premissene for lokal konkurransekraft. Det er fire kriterier som legges til grunn for lokale forhandlinger: Økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Dette er områder som bedriftsleder og medarbeidere bør ha meninger om for sin arbeidsplass.
Alle må ha en minstelønn som sikrer en anstendig lønn for en faglært, men samtidig ha provisjonsordninger som gir de samme fagpersonene gode muligheter for å ta ut sitt potensiale.
- Den som er flink må kunne belønnes. Den som er med og bygger byens beste bedrift bør få lønn som er resultat av sitt bidrag til dette. Vi har i vår bransje muligheter for å påvirke egen lønn i større grad enn mange andre bransjer. Den muligheten bør vi ta vare på, mener Espen.
Det er store forskjeller i konkurransesituasjonen og markedet i ulike regioner, bydeler og bygder. Mange steder ligger salongene svært tett, selv om kundegrunnlaget ikke tilsier det. Da kan fristelsen være stor å bruke lavpris som fremste kundelokkemiddel. På toppen av det er det for mange som bemanner etter høysesong, men den følge av det blir mye dødtid i andre perioder.
- Ingen kan dele ut noe de ikke har. Kan man ikke bake en stor kake, så kan man ikke dele ut store stykker til alle. Så enkelt kan og må det visuelt forklares.
- Det ligger i forhandlingers natur at partene vil være uenige, men jeg håper på at vi i årets forhandlinger klarer å legge gode rammer for fremtidig vekst, og at vi sammen skal styrke omdømmet til bransjen, sier Espen og legger til: - Hvis forhandlingene har vært gode, skal begge parter være passe fornøyd sies det!
Oppdatering: NY frisøroverenskomst
Presidentens råd til salongeiere:
→ Lær deg nok økonomi til å forstå økonomiske sammenhenger
→ Tilpass arbeidskraften til normaldrift uten mye dødtid
→ Tjenester og produkter må prises etter kalkulering
→ Alle må trenes i god kundebehandling og salg
→ Salongdrift er et lagspill. Sørg for at alle spiller hverandre gode.
Tradisjonen tro, lanserer Aveda nok en gang Earth Month. For 2024 er temaet: The Power of Every Drop. Kampanjen inkluderer et samarbeid med Charity: Water, en ideell organisasjon som jobber for å gi rent drikkevann til mennesker i utviklingsland.
Sjekk #AvedaWalksForWater.
Det kan også nevnes at Aveda 22. april oppfordrer folk til å droppe hårvasken for å spare vann. Fra 15. april vil kampanjen vise arbeid til influensere som styler håret bærekraftig uten vask.
Sjekk #NoWashDay.
