Fafo-forskerne Bjorn Dapi og Rolf K. Andersen står bak Frisør- og velværeundersøkelsen 2023.  – Spørsmålene i spørreundersøkelsen bygger i stor grad på tidligere undersøkelser for å få et signifikant bilde av utviklingen over tid, opplyser Rolf K. Andersen.
Fafo-forskerne Bjorn Dapi og Rolf K. Andersen står bak Frisør- og velværeundersøkelsen 2023. – Spørsmålene i spørreundersøkelsen bygger i stor grad på tidligere undersøkelser for å få et signifikant bilde av utviklingen over tid, opplyser Rolf K. Andersen.

Rekrutteringskrise for frisørutdanningen

 - Andelen unge som velger frisøryrket som utdanningsløp faller sterkt. Hvis ikke utviklingen flater ut, vil bransjen oppleve en bemanningskrise. Så her kreves det kanskje at man tenker nytt innen utdanningsfeltet, oppsummerer Fafo-forsker Rolf K. Andersen. 

 - Blant de viktigste hovedfunnene i Frisør- og velværeundersøkelsen 2023, er uten tvil rekrutteringsproblemene som bransjen opplever. Hele 85 % av bedriftene beskriver at det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft, og 54 % oppgir at det er vanskelig å få tak i lærlinger.  I 2022-2023 ble det avlagt 337 svenneprøver i frisørfaget, mens i 2014-2015 var tallet 530. Nedgangen er på 36 %. Dette er en urovekkende utvikling.  Greier ikke bransjen å ta grep, er man «snart på stålet», sier Rolf K. Andersen.



Vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.  Det er særlig rekruttering til bransjen gjennom fagopplæringssystemet som har blitt svekket fra 2015 til 2022. Statistikken viser at antall avlagte svenneprøver i frisørfaget i denne perioden har gått ned fra 530 i 2014–2015 til 337 i 2022–2023.  

Reddet av utenlandsk arbeidskraft

 - Antallet sysselsatte i bransjen har vært stabil gjennom de siste årene. Det var 18.400 sysselsatte i bransjen i 2022. Det er kun 100 flere enn i 2015.  Synkende andel arbeidstagere i de yngre årsklassene, har langt på vei blitt kompensert ved at innvandrerandelen i bransjen har økt betydelig i perioden fra 2015 til 2022. I 2015 var 16 % av sysselsatte innvandrere, mens andelen var på 26 % i 2022. Hoveddelen kommer fra EU Øst, forteller Rolf K. Andersen.

 - Men dette må ikke bli en sovepute. Norge er blitt et mindre attraktivt land for utenlandsk arbeidskraft fra EU-land på grunn av svak kronekurs og lønnsøkninger i de respektive landene, legger han til.

Sysselsettingen sank under koronaen, og er nå omtrent på nivå med 2015. Fordeling lønnstakere/selvstendige er også ganske stabil.

Sats forebyggende!

På spørsmål om konkrete anbefalinger for å lette bemanningskrisen, peker Rolf K. Andersen på ett viktig område der bedriftene bør øke innsatsen.

 - Vi tror en mer aktiv innsats innen HMS vil være et positivt bidrag. Greier man å få ned sykefraværet og holde folk lengre i jobb, er gevinstene store. I en situasjon der andelen yngre arbeidstagere over tid utgjør en stadig mindre del av arbeidsstyrken, er det viktig å beholde den arbeidskraften man har. Gjennomsnittsalderen i bransjen har økt fra 36,7 år i 2015, til 39,1 år i 2022. Greier man å fortsette å øke gjennomsnittsalderen og få ned sykefraværet, er mye gjort i det korte bildet.

 - Men det krever at man satser forebyggende. Hele 60 % av de ansatte svarer at de i løpet av det siste året har opplevd helseplager som er knyttet til arbeidet. Av svarene fremgår det at dette først og fremst er relatert til smerter i armer og skuldre, og dernest føtter og ben. Så her vil man ha nytte av å øke fokuset under utdanningen og også jobbe aktivt sammen med den lovpålagte bedriftshelsetjenesten.


Trivsel versus lønn

Som ved de tidligere Fafo-undersøkelsene oppgir frisører frisøryrket som et yrke med høy trivselsfaktor. Entusiasmen for eget lønnsnivå er imidlertid så som så.

 - Vi ser at frisørene trives i yrket. På topp oppgir frisørene det å få utfolde seg faglig å jobbe med hår og det å kunne jobbe med mennesker. Når det gjelder lønn, svarer et flertall at lønnsnivået generelt er for lavt i bransjen. Når det gjelder vurderingen av egen lønn, er bildet mer nyansert. Drøyt en av tre svarer at de er svært eller ganske fornøyd med egen lønn, mens omtrent like mange svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med lønna. Medlemmer av Fagforbundet oppgir i større grad enn ikke-medlemmer at de er svært misfornøyde med egen lønn, dvs. 18 % mot 8 %.

Man kan konkludere med at den generelle misnøyen med lønn i liten grad påvirker trivselen med yrket. Det er ganske unisont at arbeidsmiljøet er godt. Lønnssystemene i bransjen gir også en ganske stor mulighet til å påvirke lønnen gjennom provisjonsordninger. Bare 9 % har kun fastlønn. Utfordringen ligger i å utnytte mulighetene.


Dette bør prioriteres

I undersøkelsen har Fafo også spurt bedriftene om hvilke saker de mente NFVB bør prioritere i sitt arbeid fremover.

Tre områder peker seg ut:

→ 42 % svarer skole- og utdanningspolitikk

→ 36 % svarer næringspolitiske spørsmål

 → 35 % svarer økonomiske medlemsfordeler


Første del av rapporten ble presentert på NFVBs landsmøte i 2023, mens ferdig rapport ble presentert på årets landskonferanse. 

Rapporten kan lastes ned fra Fafos publikasjoner: HER

Fafo-rapporten er skrevet på oppdrag av NFVB.  Fafo har gjennomført fire studier i årene 1993, 2003, 2013 og nå i 2023.  For første gang inngikk velværebransjen i 2023-studiene.  Undersøkelsen dekker en bedriftsdel og en ansattedel og baserer seg på en bred kartlegging av bransjen med spørreundersøkelser og tallmateriale fra kilder som Statistisk sentralbyrå og STAMI.

 Artikkelen står på trykk i magasinet FRISØR nr 2 2024 

Tilbake
ANNET INNHOLD