Akkurat som det lønner seg å ha en strategi for dagens situasjon, kan det lønne seg å ha en strategi for uventede hendelser.
Vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut, men ved hjelp av historisk erfaring, økonomisk forståelse og drivkreftene i våre omgivelser kan vi forestille oss eventuelle hendelser som kan ha påvirkning på virksomheten, og være bedre rustet til fremtiden.
Per Espen Stoknes er førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI og medforfatter av boken «Lær av fremtiden». Ifølge ham kan man omdanne den usikkerheten som ligger i fremtiden til en ressurs.
- Den gamle modellen av ledelse, der topplederen skulle drive med strategi og visjon, mellomlederen med administrasjon og fotfolket skulle gjøre jobben, er en misforstått forståelse av hva ledelse handler om. Den moderne ledelsestilnærmingen er at medarbeidere også får være med å tenke strategisk og ideologisk, og ikke bare får en kommando ovenfra, sier Per Espen Stoknes.
- Scenarioarbeid er et rom som gjør det mulig å snakke om både ideologiske og strategiske fremtider på en fleksibel og endringsvennlig måte, og som bidrar til at folk kan legge sine egne tanker inn. Du har ikke låst fast hva som er lov å si og ikke lov å si med scenariometodikk, påpeker han.
Det må understrekes at verdien av scenarioene kommer ved involvering, både av ledelse og de ansatte i salongen. Ikke nok med det, det kreves vilje til å møte usikkerhet og forstå kreftene som fører an i utviklingen.
La de ansatte i salongen bli med i fremtidstenkningen. Engasjerte medarbeidere er gull verdt. Sammen kan dere med utgangspunkt i konkurransesituasjonen, tenkte tilstander i fremtiden og tilgjengelige fakta om fortiden konstruere et sett med gode fremtidsfortellinger.
- For å utfordre den automatikken som går på å reprodusere den gamle tenkningen trenger dere fremtidsbilder som er tankevekkende og troverdige. Dette kan faktisk skje! Det er ikke bare å tenke helt tilfeldige tanker, dere må kunne begrunne hvorfor dette skjer, understreker Stoknes.
Derfor er forståelse av hvilke retninger som vil prege samfunnet fremover, nøkkelen til å gjøre gode begrunnelser og kloke tilpasninger. Dette gjelder spesielt endringskompetanse i forhold til å ta i bruk teknologi i hverdagen, og den økende betydningen i forbrukermønster som drivende endringskrefter.
- I denne sammenheng er det ikke uvanlig at det ligger i vår hverdagstenkning å anta at fremtiden blir en modifisert kopi av fortiden. Det er så enkelt å ta tak strategiplanen og regnearket fra i fjor, og bruke det om igjen bare med en liten justering. Da bygger dere et veldig snevert rom for dere selv. Den latskapen som ligger der, den har vi alle og den blir lett forsterket av vår gamle PowerPoint og Excel, poengterer Stoknes.
Scenarioanalyse som metode setter søkelys på problemer og spørsmål som de involverte er nødt til å være klar over og forholde seg til, og hvilke konsekvenser ulike avgjørelser kan få.
Enda viktigere enn å bare finne data på fortiden, er det å analysere fortiden på nye måter, om en tenkt utvikling eller en tilstand i fremtiden. Når du graver i fortiden inntar du et nytt perspektiv, som hjelper til å tenke nye tanker og se muligheter i fremtider som du egentlig ikke kjenner, men som du kan ane og forestille deg.
Første skritt er å identifisere og beskrive trender eller drivende krefter i utviklingen. For eksempel økonomisk utvikling, utdanningsmønster, endring i demografi og som tidligere nevnt teknologiske utviklinger og betydningen av endring i forbrukermønster. Når drivkreftene er identifisert, må scenarioene komponeres ved at kombinasjoner av krefter og forskjellige utviklinger settes sammen. Det som er viktig her, er at hvert scenario henger sammen og er internt konsistent.
Ettersom verden er dynamisk, er det en svakhet å ha et statisk syn på fremtiden. Derfor er det nødvendig å reflektere over hvordan fremtidige scenarioer kan se ut, og hvilke forretningsmessige tiltak man bør gjennomføre i de respektive scenarioene.
Ved å ha gjennomgått denne øvelsen i forkant, er man bedre rustet til å ta raske beslutninger når det gjelder som mest. Prosessen som settes i gang kan gi ny kunnskap om økonomiske og strategiske tiltak som er lønnsomme. Det gjelder også nåværende beslutninger, da disse kan redusere eller øke sannsynligheten for ulike scenarioer i fremtiden. Til sammen betyr dette at scenarioanalyse gir virksomheten et bedre grunnlag av informasjon å ta beslutninger på, hvilket kan øke lønnsomheten.
Artikkelen står på trykk i magasinet FRISØR nr. 4 2020
Les NFVBs magasiner digitalt HER
