Praktisk informasjon om svenneprøven

Her får du svar på det meste om den praktiske gjennomføringen av svenneprøven.

Av: - NFVB
Sist oppdatert: 2019-08-19T11:30:30.0000000Z

Hvordan skal oppmelding til praktisk svenneprøve skje?

Oppmeldingsskjema får en ved å henvende seg til fagopplæringskontoret i fylkeskommunen der lærekontrakten er registrert. Skjemaet må fylles ut og sendes til fylkeskommunen med bekreftet kopi av kompetansebevis / årskursbevis / vitnemål. For lærlinger er det viktig å legge ved all dokumentasjon som ikke ble sendt inn ved tegning av lærekontrakt, for eksempel kompetansebevis for teori som er gjennomført i læretiden.


Hvem skal sørge for oppmelding til svenneprøven?

Lærebedriften har ansvar for å melde lærlingen opp til svenneprøven. I noen fylker sender fagopplæringskontoret ut forhåndsutfylte oppmeldingsskjemaer for lærlinger i lærebedrifter. Lærebedriften kontrollerer da opplysningene, kommer eventuelt med forslag til prøvearbeid, prøvested og prøvetidspunkt, undertegner og sender skjemaet tilbake til fagopplæringskontoret.


Når kan lærlingen meldes opp til praktisk prøve?

Lærlingen skal gå opp til prøve så nær utløpet av læretiden som mulig. Normalt skal prøven være avlagt senest to måneder etter slutten på læretiden.

Når det er nødvendig for prøveavvikling, kan prøven starte før læretiden er slutt, men den må ikke starte så tidlig at det gir en reell avkortning i læretiden. Både lærebedrift og lærling må være enig om at prøven kan starte en tid før læretiden går ut. Oppmelding til praktisk prøve bør normalt sendes inn senest to måneder før prøvestart, for å sikre at prøvenemnda får anledning til å forberede prøven i god tid.


Hvor kan svenneprøven avholdes?

Hovedregelen er at svenneprøven skal avholdes i den bedriften hvor lærlingen har hatt hoveddelen av opplæringen. Det kan, på bakgrunn av råd fra prøvenemnda, være aktuelt å avholde svenneprøven et annet sted. Prøvenemnda skal uansett godkjenne prøvestedet og være sikker på at forholdene er lagt til rette for prøveavvikling. Prøvenemnda er ansvarlig for å gripe inn dersom det oppstår situasjoner som gjør det vanskelig å gjennomføre prøven under forsvarlige forhold.


Hva inneholder svenneprøven?

Alle prøvekandidater skal kunne prøves i alle kompetansemålene i læreplanen for faget. Arbeidsoppgavene i prøven skal reflektere kravene til faglig kompetanse.

Oppgavene skal klart definere innholdet i det man forventer av kandidatens arbeid. Innenfor rammen av kompetansemålene i læreplanen skal oppgavene prøve kandidaten i:

  • Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
  • Gjennomføring av faglig arbeid
  • Vurdering av eget prøvearbeid
  • Dokumentasjon av eget prøvearbeid

Omfanget av prøven skal være klart definert og innenfor den tidsrammen som er fastsatt i læreplanen, for frisørfaget er dette to dager. Oppgaven må utformes på en slik måte at den gir kandidaten en reell mulighet til å utføre et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsatt tidsramme. De hjelpemidlene kandidaten har brukt i læretiden, skal kunne benyttes under prøven. Det skal gå tydelig frem hvordan de ulike delene av prøven skal leveres.

I tillegg til oppgaven skal prøvenmenda også utarbeide et grunnlag for å vurdere kandidaten sitt arbeid med svenneprøven. Hovedpunktene i grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten.

Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt, stille spørsmål til faglig avklaring knyttet til oppgaven.


Hvordan gjennomføres en svenneprøve?

Når fylkeskommunen har godkjent oppmeldingen på kandidaten, oversendes denne til prøvenemnda. Prøvenemnda tar kontakt med kandidaten/bedriften for å avtale prøvetidspunkt og eventuelt befaring av prøvestedet, slik at prøvenemnda kan godkjenne dette.

  • Ved prøvestart skal prøvenemnda dele ut oppgaven sammen med hovedtrekkene i vurderingsgrunnlaget. Kandidaten skal deretter få tid til å planlegge arbeidet og begrunne de valgte løsningene.
  • Når kandidaten har planlagt prøven, starter gjennomføringen. Denne skal i størst mulig grad være i samsvar med planleggingen.
  • Når kandidaten har gjennomført det faglige arbeidet, skal kandidaten lage en vurdering av eget prøvearbeid. Denne skal også beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen.
  • Når kandidaten har laget en egenvurdering, skal kandidaten lage en samlet dokumentasjon av eget prøvearbeid.
  • Prøvenemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt, stille spørsmål til faglig avklaring.


Hva skal lærebedriften gjøre i forbindelse med svenneprøven?

Bedriften har et klart ansvar for å stille nødvendig arbeidsplass, materiale, redskaper og assistenthjelp til rådighet under prøven. Kandidaten må ikke overlates til seg selv. Forberedelsene må skje i samarbeid mellom kandidat og bedrift. Arbeidsplassen skal være av en slik art at kandidaten skal kunne arbeide selvstendig med oppgaven. Lærebedriften får eiendomsrett til produktet av prøven.


Hva skjer etter prøven?

Når prøven er gjennomført, blir prøveprotokollen fylt ut og signert av prøvenemnda og deretter returnert til fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret sender kandidaten en skriftlig melding (kompetansebevis) om prøven er bestått eller ikke. Ved stryk kan kandidaten få skriftlig begrunnelse for resultatet i form av kopi av prøveprotokollen.

Dersom kandidaten har bestått, vil han eller hun senere få utstedt svennebrev. I mange fylker får prøvekandidatene utdelt svennebrevet sitt på en tilstelning som vanligvis blir avholdt en til to ganger i året. Det skal også utstedes vitnemål som dokumentasjon på bestått fagopplæring. Vitnemålet kommer i tillegg til svenneprøven.


Hva skjer dersom prøven blir vurdert til "ikke bestått"?

Dersom lærlingen stryker til den praktiske prøven, har de rett til ny prøve. Det er lærebedriften som har ansvar for å melde lærlingen opp til ny prøve og legge tilrette for denne, selv om lærlingen ikke lengre er i bedriften. For klager klikk her

Hvem skal betale for prøven?

Lærebedriften har ansvar for å legg til rette for den praktiske prøven med hensyn til materiell, verktøy, arbeidsplass osv. Men det er fylkeskommunen som lønner prøvenemnda og dekker utgiftene som nemnda har i forbindelse med prøven.

Dersom lærlingen går opp til andre gangs prøve, dekker fylkeskommunen lærebedriftens merutgifter knyttet til selve prøven. Det er fylkeskommunen som avgjør hvordan prøven skal gjennomføres. Bedriften bør ta kontakt med fylkeskommunen for å drøfte gjennomføringen av andre gangs prøve og størrelsen på utgiftene i forbindelse med dette.


Tilbake
ANNET INNHOLD