Opplæring

Læreplanen definerer hva lærlingen skal arbeide med. Den beskriver hva lærlingen skal kunne utføre når læretiden er ferdig, hva lærlingen skal ha teoretiske kunnskaper om, og hva det kreves av lærlingen som arbeidstaker i frisørnæringen.

Her finner du læreplanen for Vg3 opplæringi bedrift.

VERDISKAPINGSÅR

I verdiskapingsdelen skal du bidra med produktivt arbeid i tråd med det du til en hver tid har lært.

Som det ligger i navnet skal man i denne delen av læretiden bidra til inntekter til bedriften. Dette er med på å dekke deler av kostnadene med opplæringen, og din lønn.

Verdiskapingstiden skal gi deg nødvendig selvtillit og selvstendighet, og kanskje det aller viktigste: 

• Du lærer å utføre faget i det tempoet og med den kvalitet som kundene forventer.
• I verdiskapingstiden kan du starte å bygge opp en kundekrets som gjør at du blir i stand til å leve av yrket ditt etter avlagt svenneprøve.

Mens opplæringsdelen gir deg fagkompetanse, skal verdiskapingsdelen gi deg verdifull nøkkelkompetanse.

LØNN UNDER UTDANNING

Som en del av utdannelsen frem til svenneprøven vil du være ansatt som lærling i en opplæringsbedrift.

Du vil vanligvis lønnes etter satsene for lærlinger i tariffavtalen for frisører, som følges av de aller fleste lærebedrifter.

Eksempel

De fleste lærlinger har en læretid på to år. Det ene året er definert som opplæringsår, det andre er verdiskapingsår. Lønnen for lærlinger er knyttet til verdiskapingstiden, men lønnen er delt slik at du får noe lønn i hele læretiden, også det første læreåret. Lærlinger som har fullført VG2 – Frisørfag lønnes slik:

1. året i bedrift: 35 % av laveste garantilønn for en svenn.
2. året i bedrift: 65 % av laveste garantilønn for en svenn.

Til sammen utgjør lønnen ett års garantert minstelønn for en nyutdannet frisørsvenn. Etter tariffoppgjøret 1. mai 2016 utgjør dette henholdsvis kr 52,15 og kr 96,85 pr. time. Husk: Dette er lønn under utdanning.

I tillegg har du rett til lån og stipend fra Lånekassen hvis du fyller kravene for lærling.

SVENNEPRØVEN

Svenneprøven skal avlegges når læretiden er fullført, og senest to måneder etter at den er avsluttet.

Svenneprøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i VG3  og består av fire deler:

• Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
• Gjennomføring av et faglig arbeid
• Vurdering av eget prøvearbeid
• Dokumentasjon av eget prøvearbeid

Hvis lærlingen ikke består fag- eller svenneprøven, kan han/hun avlegge ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både lærlingen og bedriften er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale.

Før lærlingen kan avlegge fag- eller svenneprøven må han/hun som hovedregel ha bestått alle fag på Vg1 og Vg2 som fører fram til lærefaget. I særløpsfagene er det ikke Vg2 i skole, så han/hun må da følge opplæring i både programfag og fellesfag i løpet av læretida, og han/hun må ta nødvendige eksamener før han/hun kan avlegge fag- eller svenneprøven.

Ved fag- og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Planlegging og gjennomføring av svenneprøven

Svenneprøven skal utarbeides i et samarbeid mellom prøvenemnd, opplæringsbedrift og lærling. Innholdet i prøven tilpasses opplæringsbedriftens hovedproduksjon, det vil si den type kunder og det markedet opplæringsbedriften er i.

Dette er de viktigste punktene:

• Svenneprøven skal gjennomføres på to dager, sammenhengende og uten opphold
• Prøven med konkrete oppgaver kan ikke gjøres kjent for kandidaten før prøvestart, altså første prøvedag.
• Forberedelsene til prøven, herunder utarbeidelse av arbeidstegninger og skisser, kan ikke påbegynnes før prøven er igangsatt.

Se eksempel på svenneprøve her

Les også: Veier frem til svennebrev i frisørfaget

KLAGE PÅ VURDERING

Som lærling kan du klage hvis svenneprøven vurderes til ikke bestått.

Som lærling eller lærekandidat kan du klage hvis fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve vurderes til «Ikke bestått». Det er ikke mulig å klage for å få endret karakteren fra «Bestått» til «Bestått meget godt».

Når prøvearbeidet vurderes til «Ikke bestått», kan du klage på to forhold:

• Klage på prøvenemndas faglige vurdering
  Klage sendes fylkeskommunen der prøven ble holdt. Klagen behandles av ei klagenemnd med medlemmer som ikke deltok ved førstegangsvurderingen av prøven. Klagenemnda kan avvise klagen, den kan gjøre om resultatet fra «Ikke bestått» til «Bestått», eller den kan oppheve avgjørelsen i prøvenemnda og henvise deg til ny prøve.
• Klage på formelle feil eller andre ikke-faglige forhold ved prøveavviklingen
  Klagen sendes fylkeskommunen og behandles av fylkestinget, eller av en klageinstans som fylkestinget gir myndighet. Kommer fylkestinget eller klageinstansen fram til at formelle feil kan ha hatt avgjørende betydning for prøveresultatet, oppheves prøvenemndas avgjørelse. Prøven regnes da som ikke gjennomført, og du har anledning til å gå opp til ny prøve så snart som mulig.

Hvordan klager du?

Du kan klage selv eller gi en annen skriftlig fullmakt til å klage på dine vegne. En klage skal være skriftlig og den skal være underskrevet. En klage bør alltid begrunnes.

Du skal få informasjon om klagerett, klagefrister, hva en klage skal inneholde, hvor den skal sendes, hvem som skal behandle den m.m. av fagopplæringskontoret i fylket ditt. Alle bestemmelsene om klage på vurdering finner du i kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven.

les mer her

KLAGEFRIST

Fristen for å klage på at fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven er vurdert til «Ikke bestått» er 3 uker. Klagefristen starter å løpe når melding om vedtaket er kommet fram til deg eller når du burde ha gjort deg kjent med vedtaket.